Dette naustet skal være riktig gammelt og er bygget i grovt bindingsverk. Det er kledd med liggende kledning, supanel som er festet med trenagler. På gavlveggen mot landsiden er det brukt tømmermannskledning. På taket ligger det nå teglpanner. Dette er et så stort naust at det er lem oppå. Det finnes egne luker inn til denne. Av dører finnes det en på siden og en på baksiden. Dette er et av de meget få reisverksnausta som fremdeles står i Sola. I tillegg er de andre som står, forandret en del på. På fremsiden, ned mot sjøen, er det rester etter en trebrygge. Under krigen ble dette naustet brukt som sauefjøs.
Bygget i 1851 av Enok Meling da han sluttet som lensmann. Huset som består
av tre etasjer pluss loft, har en lang og fargerik historie. Det har blat annet
rommet handelssted, fiskemottak og fiskesalteri.I andre etasjen var det en periode
boligrom. I begynnelsen av forrige århundret ble dagens værvarsler
slått opp på veggen for fiskerne. Under krigen måtte alle
flaggstengene i området tas ned. De ble da gjemt på sjøhuset
til krigen var over.
Sjøhuset var i full drift som fisekmottak til først i 1960 - årene.
I 1992 inngikk så Kystkultursamlingen en avtale med eierne om å
disponere dette stolte sjøhuset. Her finner vi i dag en av landets mest
omfattende bruksbåtsamlinger, sammen med tusenvis av unike gjenstander
fra Tanangers historie.
3 Melingsnaust -2
Dette naustet tilhørte brukerne på Meland. På 50 - tallet
ble det ombygget til oljebu for trandamperiet som var i forbindelse med det
store sjøhuset. Naustet er bygge opp igjen av Kystkulturen.
4 Melingsnaust-3
Dette naustet tilhørte "Hellandstykkjet" som lå lenger
borte på Meling, ned mot Båtstad. I dette naustet var det grue og
kar til barking av nøter. I kontrakten for dette og det over (3) stod
det at om ikke naustene ble holdt ved like, så kunne eieren rydde grunnen.
Dette naustet er bygget opp av Kystkulturen i henhold til gammel byggeskikk.
Den ene bryggen her ute utgjør veien ut til Melingssjøhuset. Den stenger av bukten innenfor til en "dokk", men over utløpet til "dokken" går en liten bro. Før lå det 3 - 4 naust her inne i dokken. Nå finner vi kun tollarhusets som ligger på østsiden, nå litt inne på land. Ellers har Kystkultursamlingen nå bygget en kopi av et av naustene som stod på "deres" side av "dokken". Det er et meget fint bygg gjort ved hjelp av gamle tradisjonelle byggemetoder.
Andreas Køste ble ansatt som undertollbetjent i Tananger allerede i
1776. Året etter ble det opprettet en undertollstasjon her, som lå
under Stavanger tollsteds-distrikt. Før dette måtte skipperne som
hadde noe å fortolle, inn til tollboden i Stavanger for å betale
tollen. Den store handelen med hummer over Tanager var uten til den største
årsaken til at man fikk egen tollstasjon i Tananger.
Tananger tollstasjon fikk 24/7-1841 festeseddel på et sykkke på
Melingsiå. Dette fikk de av de to grunneierne Enok Torgersen (1800-1877)
og Ola Palleson (1803-1850). Samme året ble et hus ført ned hit
fra Bergen, hvor det etter sigende ble bygget allerede 1797.
Tollerhuset er vestvendt med fasaden mot sjøen. Det er kledd med liggende
kledning, og på taket ligger det teglstein.
Til tollerhuset hørte det også en løe og et kombinert naust
og ildhus. Rundt eiendommen går et steingjerde, som er spesielt fint lødd
ved inngangspartiet. Steingjerdet fortsetter som nordvegg i huset.
I kjelleren på heimahuset var dete et rom som kunne låses. Her ble
varer som ble beslaglagt, lagret før de ble senddt inn til Stavanger.
På høyden øst av stasjonen hadde tollerne sin varde, hvopr
de holdt utkikk etter skip å borde. Tollstasjonene ble lagt ned i 1958.
Naust/eldhuset er av steinmur med unntak av gavlene. De er i trevirke, kledd
med supanel. Det ligger med naustgavlen mot vest. Her inne hadde tollerne sine
to båter, en til vinterbruk og en til sommerbruk.
Bryggen som tilhørte tollerne, "Tollbryggå", går
ut i vannet fra inngangen til tollarnaustet og langt ut i sjøen. Av gamle
malerier kan vi se at denne bryggen var stengt av en liten vegg midt på,
med en stor port i. Etter sigende ble denne porten revet i 1910.
Dette bakeriet ble bygget av Gabiel Meling, i forbindelse med landhandelen
i hovedhuset. Det var i drift fram til 1917.
Etter at dets karriere som bakeri var over, fikk det rollen som det lokale vaskeri.
Mennene bar vann og konene kunne stå i dagevis med enorme tøyvaker.
Det hørte og til et bryggerhus. Opp på Bakhusloftet var det lem
med plass for bakersvennene å sove.
Under krigen bodde tyskere her.
Ovenfor Olenahuset, oppe i skråningen, lå Eivind-huset på "Fjellplassen". Nord av dette huset lå det tidligere en liten dam kalt Sørenfloen. Søren var jeger og det var i denne floen han preparerte skinnene. Opprinnelig var dette en jakthytte som tilhørte Søren Jeger. Ole Meling overdro 22/2-05 skjøtet til Edvin Johan Evensen. Denne hytten ble så ved to anledninger påbygget. Fra Sørenfloen kunne man via en slange få rennende vann helt frem til huset.
Bygget 1867 av laftet tømmer, i 1 ½ etasje i sveitserstil. Påbygget i 1900. Dette er et tidlig sveitserstilhus med to fasader, en mot sjøen og en mot land. Det står på full kjeller og har horisontal kledning med staff. Tilhørende fjøs og stall også oppført i tømmer i 1900. I utbygget var det landhandel som ble drevet frem til 1917. Det var telefonsentral i huset fra 1889 frem til den ble automatisert i 1929.
Rett ved siden av bakeriet lå det tidligere et hus som hadde navnet Olena - huset.
Huset er oppkalt ette Teofilus Tønnesen Søyland. Dette huset som også ble kalt Martha-huset, ble revet på 50 - tallet. På grunnen står i dag huset hvor vi finner Noruns gullsmedforretning.
Huset ble oppført i 1902 av Andreas Daniel Sømme. Det er en trebygning
i 1 ½ etasje, bygd oppå en gråsteinsmur. Daniel var sønn
av tollbetjent Hans Sømme i Tananger. Dette huset ble påbygget
i 1945.
Her bodde det og en mengde tyskere under krigen. De hadde satt opp køysenger
overalt i huset.
Huset er bygget i 1865 i tre. Navnet har det etter Andreas Ellingsen Skadberg. I 1916 ble det kjøpt av en av Gabriel Melings døtre, Maren Meling (1878 - 1963). Hun giftet seg med Johannes Olsen, sønn av fyrvokter Ingebret Olsen. Det var han som kullseilte og druknet i 1894. Dette er episoden som gjorde døtrene viden kjent som "Jentene fra Flatholmen".
15 Tastahuset.
Dette huset var hentet på Sola og stod på en grunnmur som v ar litt
for stor. Det var en skomaker som bodde i det. På loftet hadde han senger
for svennene.
16. Augusta-huset.
Huset er bygget i 1934. Tidligere lå det et annet hus her. Grunnmuren
lå litt lenger bak. Her bodde det da en bøkker og om vi kikker
på andre siden av veien foran huset, ser vi at veien får en liten
utvidelse. Her kunne bøkkeren stille ut de nye tønnene sine.
17 Samuelsberget
Her stod den første automatiserte telefontrafoen i Tananger.
Tidligere naust tilhørende "Torkelstykkjet". Utfor lå
noen eldgamle stø som kanskje stammer tilbake fra vikingtiden.
I nyere tid, rundt andre verdenskrig, var dette et populært samlingspunkt
for lokalbefolkningen. Her kunne man sitte og sole seg og prate mens barna lekte.
I den tidligere hytten som ligger rett innfor "Groen", holdt tyske
marinesoldater til under krigen. Natten før freden jobbet de fælt
med å brenne dokumenter. Det røykte ut pipa hele natten.
19 Grønninghuset på Torkelstykkjet
Navnet har stykket fått etter los Torkel Govertsen (1795 - 1887), en av
brukerne i forrige århundre.Far til Torkel, Govert Endressen (1763 - 1820)
var skomaker. Det var først sønnen Los Ola Govertsen som overtok
etter hqm, men da han omkom til sjøs i 1835, overtok broren Torkel. Huset
som står nå, ble bygget av sønnen hans igjen, los Ole Torkelson
(1841 - 1903) rundt 1870. Det ligger på et av de eldste brukene i Tananger,
Torkelstykkjet som ble ryddet som husmannsplass en gang mellom 1695 og 1700
av Kristoffer Person (d. 1711).
En gang mens Ola Torkelsen og svogeren L ars K. Hansen lå med losbåten
ved Jærens rev, veltet båten. Da ble Ola reddet av svartalosane
fra Rott, mens svogeren druknet. Senere var han med på bergingen av mannskapet
om bord på barken "Lovise" som forliste på Rottsflatholmen
27. desember 1876.
Huset er laftet og står på en gråsteinsmur. Det er kjeller
under deler av huset. I 1968 ble huset pusset opp og det er denne tiden arken
stammer fra.
På eiendommen står og et uthus, brukt som hønsehus, som ble
bygget rundt 1920. Dette ble bygget av Anton Grønning. Tidligere stod
det en løebygning på bruket. Denne lå øst for våningshuset,
på tvers av hønsehuset.
20 Torkelsbekken og "Stykkjet".
Denne bekken som kommer fra Storemyr, har navnet sitt fra Ole Torkelsen, nevnt
over. Den dannet grensen mellom Myklebust og Meling. Torkelsparken har navn
etter denne bekken. Bekken var altså østligste grensen for bruket
Stykkjet" som lå under gården Myklebust. Det er et av de eldste
brukene i Tananger og ble ryddet rundt 1690 av Tollak Olsen (1660 - 1731). Denne
gården var i bruk frem til godt etter krigen. Bygningene ble revet på
60-tallet.
21 Trygve Nilsen-huset.
Tønnes Nilsen ankom Tananger fra Søgne i overgangen 1929-30. Han
bygget seg hus her i 1937 av bindingsverk i 1 ½ etasje, etter noen år
med leilighet hos Monsen. Huset hadde da 15 rom, kjøkken, altan og kjeller.
I tillegg står det på eiendommen varehus og garasje.
Det var sønnen til Tønnes som fikk mudret ut vågen rett
utfor kaien her på 50-tallet. Før dette var det en lang brakkvannsgrunne
her som var populær som badeplass.
Tønnes startet opp med fiskemottak. Han hadde Tanangers første
og eneste fiskebil som kjørte rundt i distriktene med fiskevarer. Etter
hvert utvidet han ruten, slik at bilen kjørte så langt som til
østlandet med varene. Sønnen Trygve overtok etter hvert og utvidet
siden med eksport til Nord-Europa og England.
I tillegg til fiskehandel startet han landhandel i kjelleren i huset sitt.
Den første fiskamaden, som ble startet av noen lokale damer, holdt rett etter krigen til i noen bunkerser på vestsiden av Bådaberget. Senere ble denne bedriften flyttet til dette huset. Trygve Nilsen overtok etter en tid hele geskjeften. Her kunne lokalbefolkningen få ferske og gode fiskeprodukter.
Huset er oppført i 1 ½ etasje med 5 rom, 2 kjøkken, bislag, kjeller og uthus. I dette huset bodde den kjente Sanna Hogstad (1870 - 1949). Hun var en godt likt frøken på skolen i Tananger.
Huset ble oppført i 1916 av plank i 1 ½ etasje, 7 rom, kjøkken og kjeller med uthus.
Dette bygget ble satt opp rundt 1959 av Trygve Nilsen. Danielsen overtok dette i 1974. Da var det landhan del i den østlige delen og post og bank i den vestlige. Leif Danielsen brukte dette bygget til sin landhandel frem til denne bel flyttet opp til nåværende bygg. Nå finner vi D. Danielsen jernvare her.
26 Postbygget, biblioteket, tidligere bank.
Her finner vi i dag Postkontor, bibliotek, Havnekafeen og i kjelleren kommer kommunens fremtidige fjernlager.
27 Thorsen-huset på Halvardsplassen.
Huset ble bygget i 1873 av tømmer i 1 ½ etasje- I 1913 fikk gården
fjøs og stall oppført i tømmer. Låven ble og bygget
samme år av laftet plank. I tillegg var det hønsehus og naust.
I forrige århundre stod det et lite uthus rett ved hovedhuset. På
bruket var det på 1950-tallet 5 kyr, 2 kalver, hest og 100 høns.
Huset ble modernisert i 1950. Det fikk da 7 rom, 2 kjøkken og veranda.
Under krigen da flyalarmen gikk, kunne man høre lyden fra treskorne til
beboerne Andreas og Grethe Thorsen der de løp innover mot potetkjelleren.
Der samlet det seg, ved hver flyalarm, mange folk, nede i den mørke og
tette kjelleren. Mang en god historie fra de stundene. Dette huset ble revet
i 1999.
Dette naustet hørte til "Stykkjet". Dette er et riktig gammelt naust av ukjent årgang, hvor tre av veggene er oppført i stein med brystet i trevirke. Det er oppusset med ny kledning og nytt takbelegg.
Bel bygget av russiske krigsfanger under andre verdenskrig. Spennende oppgave
for de lokale barna var å bringe mat til disse fangene uten at tyskerne
oppdaget det. Steinen ble sprengt ut fra Bådaberget, bak posten/biblioteket.
På kaien var det fra tidlig av en vannkrane med ferskvann, for fiskerne.
Denne ble også brukt av lokalbefolkningen. Vannet kom tidligere fra en
demning som lå omtrent der hvor helsehuset nå ligger.
Dette huset skal være riktig gammelt. Det fortelles at det ble flyttet
fra Buøyen ute ved Håstein, en gang på 1800-tallet. Navnet
har det fra Berdinius Bellesen som kom hit rundt 1890. Han hadde drevet som
baker, fisker og reist ute som stuert.
Huset er bygget oppå en lav gråsteinsmur og er uten kjeller. Det
er laftet og kledd med liggende kledning. Berdinius satte opp et torvhus med
do bak huset. Dette huset er nå totalt renovert og fremdeles bebodd.
Huset er oppført i 1881 av tømmer i 1 ½ etasje. Det ble modernisert i 1947. Det hører og et lite sjøhus til dette huset. I 1950 overtok Nicolai Leidland dette huset. Han var eieren av skøyta "Sjøleik" som i 1941 dro over til Skottland med 18 mann og en kvinne.
Tananger busselskap ble stiftet i 1925 med lokale aksjonærer. De første
årene hadde man bussgarasje borte ved Hafrsfjordbrua. Her stod den i noen
få år, på grunn av at veien videre til Tananger ofte var så
dårlig at de ikke kunne brukes. Deretter ble en liten garasje i tre satt
opp. Endelig i 1949 ble den eldste delen av garasjen som vi kjenner den i dag,
satt opp.
For detaljert informasjon se Kystkulturens spesialutstilling på Melingsjøhuset.
Dette huset oppe på Bådabergetble oppført av los Karolius
Kristiansen (1869 - 1933) i 1910 av tømmer i 1 ½ etasje. Påbygget
og modernisert i 1947.
Karolius kom ned fra Gildeskål i Nordland og ble los i Tananger i 1899.
Fire år senere var han en av heltene i forbindelse med strandingen av
dampskipet "Victoria" på Kolnesholmene i 1903. Han reddet også
mannskapet på en engelsk skonnert som gikk ned rett syd av Feistein. Det
var sønnen, toller Kristian Kristiansen (1915 - ) som overtok eiendommen.
Han var en av de siste tollerne på tollstasjonen i Tananger. Kristian
var foregangsmann og den store drivkraften for Kystkultursamlingen på
Melingsiå og på Storevarden skole.
Tyskerne bygget bunkersene på vestsiden av haugen og oppå selve
haugen da de okkuperte den under krigen.
34 Vatne-huset.
Dette huset er oppfør5t her inne i Tananger i 1890 av plank i 1 ½
etasje. Opprinnelig stod det i Nordvik ute på Rott til skredder Benediks
Martinson Vatne (1867 - 1932) flyttet det inn hit. Huset har en enkel 4-delt
plan med inngang rett til kjøkkenet. Tidligere var det et lite bislag
fremfor. Det er laftet og står på en gråsteinskjeller med
vaskehus og rom i to etasjer. Bendiks hadde skredderverkstedet sitt i kammerset
ved siden av kjøkkenet og i den minste stua. Han drev skredderverksted
frem til på 1930-tallet. På bakken bak huset finner vi fremdeles
store skiferheller som tidligere lå på taket som takstein.
Dette området har fått navn etter alle losene som slo seg ned her. Mange av dem kom inn fra T0tt pg bosatte seg i Tananger tidlig på 1900 - tallet.Her bygget de seg store fine hvite hus med en luke i taket hvor de kunne stikke langkikkerten ut for å holde øye med skipstrafikken.
Huset er oppført i 1881 av tømmer i 1 ½ etasje, med uthus. Alle epletrærne i hagen kommer fra epler som drev i land da skipet "Kaldnes", også kalt "Søteplebåten", forliste sørvest av Tananger i 1943.
Huset ble oppført i 1878 av laftet plank i 1 ½ etasje, med uthus. Mpdernisert i 1950. Her bodde det norske nøytralitetssoldater under første verdenskrig og tyskere under annen verdenskrig.
Dette bygget er trolig oppført i 1905. Da finner vi den første branntaksten for det. I henhold til denne var det forsamlingssal og leseværelse i første etasje. I andre var det kjøkken og galleri. På femtitallet var det en stor en liten sal, med kjøkken, garderobe og kjeller. Selve huset er av laftet plank og har et nøkternt svertserstilpreg over seg. I 1903 var det ingen forsamlingshus i kommunen, 9 år etter var det 6 bede- og ungdomshus. Også her holdt tyskerne til under krigen.Det er ikke få av dagens Tanangerborgere som har gåt på søndagsskole ellerjulebasar i dette bygget.Nå for tiden holder 1. Tananger Sjøspeidergruppe til i dette historiske bygget.
Oppført i 1892 av laftet plank i 1 etasje med uthus. Kanskje var det fisker og sjømann Albert Asbjørnsen som bygget det, men det er usikkert. Huset har gråsteinskjeller med vaskehus og små innredet loftsrom. Enda så lite det er, så har det tidligere vært tilhold for to husstander. De hadde da hver sin stue, kjøkkenet var delt med midtvegg og på baksiden var det to innganger. Denne planen ble endret pp i 1964. Før 1964 stod det også et lite uthus her med torvhus, do og fjøs til to kyr.
Dette huset ble trolig satt opp av baker Eirik Endresen i 1881. Det er laftet.
Muigens er det et hus som han flyttet fra Køsteplassen på Melingssiå
og er nok da opprinnelig bygget i 1796. Eirik drev som baker i kjelleren fra
1881 frem til 1889. Den store teglovnen av tegl og gråstein står
der enda. Huset er pussete opp og er i glimrende stand. I nordenden ble det
bygget et mel-lager i bindingsverk. En periode bodde Karolius Kristiansen her
før han bygget sitt eget bygg oppe på Bådaberget.
I 1910 av det postdåpneri i en av stuene. Den var det Sven og Mathilde
Endresen som drev. Det ble også innredet leilighet i mel-lageret, men
nå er det enebolig. Av andre uthus er det her en gammel utedo og et hønsehus
fra 1930-tallet.
Dete har inntil nylig vært brille-butikk i bygget, denne er nå lyttet
til Sola.
Huset var oppført i tømmer i 1 ½ etasje. Modernisert i
1951. Det er trolig at det opprinnelige "hovedbølet" på
dette bruket lå nettopp her. Siden ble bruk 22 delt opp og Ole Asbjørnsen
bygget sitt "hovedbøl" her. Siden ble bruk 22 delt opp og Ole
Asbjørnsen bygget sitt "hovedbøl" på bruk 19 nede
ved sjøen (#44), mens broren Karl Asbjørnsen overtok denne delen,
bruk 23, da han ble voksen. Karl Asbjørnsen var som broren Ole også
los.
Etter ham overtok sønnen Hans Karlsen som senere solgte til familien
Leiland/Sandbeck.
Det var nå det ble opprettet kafe og drosjesentral her. Dette er et st4ed
med utrolig mange minner ikke bare for lokalbefolkningen. Til og med Per Inge
Torkelsen nevner stedet i en av sine bøker. Det virker som om de hadde
god kjennskap til det. Huset var før det ble revet sterkt ombygget fra
originalen. Drosjene er det eneste som er igjen fra den perioden. Selve huset
som kafeen lå i, ble revet i 1998.
Huset ble oppført i 1880 av planker i to etasjer. Dette er det første huset vi kjenner til hvor Daniel Danielsen bodde og det er trolig han som bygde det. Han fikk dette bruket delt av fra et større et i 1881. Her hadde han sin første landhandel og bakeri. Etter ham overtok los John Rott, som hadde flyttet inn fra Rott. Her ble han gift og fikk 12 barn. Han er også en av ehltene fra "Victoria" - forliset i 1903. I 1908 fikk han 15 kroner for småpskader forvoldt av brannen i naboens løe. (Se #38). Senere har det vært både smie, verksted, drosjesentral og frisørsalong på eiendommen.
Opp på nordsiden av den lille bakken her kan vi se en gammel støpt
grunnmur som nå danner fundament til en hage. Her lå den eldste
løa vi kjenner til på Olsagården.
Første gang vi vet at denne løa brant var i 1908. Karen Asbjørnsen
(1832 - 1922), moren til eieren Ole Andreas Olsen (1859 - 1930), var uheldig
og mistet en parafinlampe, og høyet tok fyr. Folk som var samlet på
bedehuset, kom raskt til og fikk dannet en kjede med bøtter fra Stra'en
og opp, men dat var for sent. Nytt fjøs ble bygget samme år, sammen
med stall og løe.
Litt lenger oppe ble det bygget et stort uthus som rommet 400 høns og
2 griser. På 60-tallet brant løa på ny. Denne gang skyldtes
det barns lek med ild. En diger okse som kom seg ut, laget furore i området
og lensmannen som kom til for å regulere trafikken, måtte flykte.
Alle grisene i kjelleren ble reddet ut i live.
Etter dette ble det satt opp en verkstedbygning. Tananger Sveis hadde tilhold
her i mange år. Det er ikke få rekkverk i Tananger som er laget
nettopp her.
Oppfor løa stod det en stor vindmaskin. Denne ble brukt til å dra
hakke og skjæremaskiner.
På nedsiden av denne skråningen har det fra tidlige tider ligget
en rekke hus på bygslet grunn. Begynner vi helt til høyre så
lå Torger Jåsund-huset her. Det ble flyttet og brukt som bedehus
på Jåsund. Torger bygget blant annet en båt i kjelleren. For
å få den ut måtte deler av grunnmuren tas ned. Torger var
den første i Tananger som fikk seg motor i båten sin. Han tok 10øre
for en tur rundt Melingsholmen.
Deretter kom Båstad-huset som fikk navnet etter en av beboerne som kom
fra Båstad på Meling. Det var her "Persane" bodde, og
ofte blir huset kalt Persa-huset. Huset var bygget før 1850 og ble revet
på 1960-tallet.
Videre mot venstre stod Sina-huset. Dette skal ha vært et av de eldste
husene i Tananger. Det ble påbygget i 1870. Da dette huset ble revet på
1960 - tallet, fant man at store deler av det var bygget opp av material fra
båter. Under krigen bodde det tyske soldater her.
Bortenfor Sina-huset, på andre siden av veien for Rauhammaren (se #47)
lå Gudmund-huset. Det fikk navnet sitt etter en gammel skomaker Gudmund.
To husholdninger holdt til i dette huset. Blant annet bodde en av boakerne som
jobbet hos Danielsen her. Huset ble revet etter 1916 og ble i noe endret form
satt opp ved Sothaug på Jåsund.
Bak Sina-huset lå Smea-huset som fikk navnet sitt etter to generasjoner
med smeder som hadde tilhold her. Den siste av dem, Toldius Jørgensen
(1855-1937), dro til USA hvor han ble meget berømt oppfinner. Han ble
premiert med en av de ti viktigste oppfinnelsene i hele USA. Siste fastboende
i dette huset var Berdinius Bellesen (1868 - ) (se og #30) som flyttet hit etter
1930. Etter at han solgte det, huset kun vært fritidsbolig med det klingende
navnet Villa Belle etter Bellesen. Det er nå revet.
Bak dette igjen lå Malli-huset som var flyttet inn fra Melingsholmen.
Dette huset stod først på Torkelsstykkjet. Deretter ble det flyttet
ut til Melingsholmen hvor det stod i mange år. Da eieren Henrik døde
i 1874, ble konen, som gav gav navnet til huset, boende alene på holmen
en stund før hun fikk huset flyttet inn hit. Det ble revet en gang mellom
1910 - 20.
Dette huset, som vi i dag kun finner grunnmuren igjen etter, ble bygget av Henry og Olava Olsen i 1931. Det var oppført i laftet plank i en og en halv etasje. Det hadde da 16 rom, kjøkken, verksted og kjeller, Det var fra øverste vinduet i dette huset at det første norske flagget i Tananger hang, etter at andre verdenskrig var over. Dette huset er nå revet.
Her nede var det flere båtstø til de forskjellige beboerne av
området oppfor. Det stod og et barkekar her, hvor man kunne "impregnere"
garn og nøter.
I dag er det Sjøspeiderne som holder til i Stra'en. De har bygget det
stilfulle naustet til båtene sine.
Den første Danielsen i Tananger, Daniel Danielsen (1848 - 1919) leide
grunn her av svigerfaren Ola Asbjørnsen (1828 - 1896). Allerede i 1885
stod sjøhuset ferdig, og videre satte han i 1891 opp hovedbygget av laftet
plank i 2 ½ etasje. Et eldre hus tilhørende Torger Jåsund
(1845 -) stod tidligere på denne grunnen. Huset fikk 11 rom, kjøkken,
kjeller og bad. I kjelleren var det bakeri. Oppe i hovedetasjen var det landhandel,
kontor og kjøkken. Landhandel hadde Daniel startet med i Tananger allerede
i 1874.
Eksteriørmessig er det lite endret, og gamle vinduer og dekor er bevart.
I dag er det et av de få godt bevarte sveitserhusene som enda står
i Sola. Tidligere var det en liten gangbro fra våningshuset over til sjøhuset.
Der borte stod det også en stor dieseltank.
Det er kledd med liggende kledning, og på taket ligger det teglstein.
Etter at landhandelen ble flyttet bor til bygg #25 ble det opprettet en jernvare
her som det gikk gjetord om . Grethe Danielsen som jobbet her, visste hvor hver
minste skrue var.
Denne jernvaren er nå flyttet bort til bygg #25, og bygget har en stund
stått tomt. For tiden er det galleri.
Nede mot sjøen hadde også Danielsen som sagt til stort sjøhus,
med langsiden mot sjøen. Dette ble etter en liten tvist delvis revet
og er i dag helt revet.
Rett vest av selve huset var det tidligere en liten kolle ved navn Rauhammaren.
På denne haugen pleide auksjonarius å stå hver lørdag
når det ble holdt hummerauksjon i Tananger. Fiskerne og oppkjøperne
satt i veikanten på andre siden av veien. Den første auksjonen
ble holdt 25. april 1908 og var trolig den første auksjon av dette slaget
i Rogaland om ikke i Norge. Initiativtaker og auksjonarius av Peder Jakobsen
fra Meling. De fire oppkjøperne som alle var fra Tananger, var Gabriel
Olsen Meling for Stavangerfirmaet Bjelland & Co., Mons Monsen for firmaet
Groom og Son fra England, Ole Andreas Olsen for Valdi i Sirevåg og Daniel
Danielsen for oppkjøpere på Kvitsøy. Tilslaget den første
gangen gikk til Ole Andreas Olsen som måtte ut me en krone og tretti øre
for hver av de 713 hummerne fra de 27 fremmøtte båtene. Pengene
var det avtalt at fiskerne skulle få uken etter.
Denne haugen var tilfluktsstedet for lensmannen da Olsen's illsinte okse løp
løs etter låvebrannen, (#43).
Haugen er nå sprengt bort.
For litt mer info om "hovedbølet" på dette bruket se
#41.
Etter at Ole Asbjørnsen (1828 - 1896) overtok bruket så har "hovedbølet"
ligget her. Dette ble gradvis bugget ut til kombinert våningshus, forretning
og sjøhus. Etter at man begynte med forretningsdrift (i Ole Asbjørnsen
sin tid), ble det også bygget bakeri med en liten bakerovn nede i kjelleren.
Dette huset ble utbygget i flere etapper av både Ole Asbjørnsen
og sønnen Ole Andreas Olsen. Oppe på høyden til høyre
bygget sønnen til Ole Andreas, Henry Olsen, seg et hus i 1931. Grunnen
rundt dette bølet ble utskilt i 1933 og senere i 1953 solgt ut av familien.
I dag eies det av Danielsen.
Danielsen hadde og to sjøhus i forbindelse med Habnaplassen. Disse stod her allerede rundt 1858. Det minste av dem, som hadde langsiden mot sjøen, ble revet tidlig i forrige århundre. Dette sjøhuset ble så satt opp på Sømsbryggå i Hafrsfjord. Det ble erstattet av et større sjøhus som stod med brystet mot sjøen. Rundt første verdenskrig var det bro mellom de to sjøhusene. Det var nemlig kun det ene som hadde dypt nok vann på utsiden til å ta imot store skip. Fisken ble derfor kjørt over denne gangbroen til nabosjøhuset. Dette sjøhuset ble så revet og tregulvet ble brukt som brygge frem til utpå 1950-tallet. Det innerste og siste gamle sjøhuset her ble revet på vinteren 1978 og to nye påbegynt 2. nyttårsdag 1979. De har vært brukt til Danielsens offshorevirksomhet og er nå tatt i bruk av Tananger Offshore.
Denne plassen var først en husmannsplass. Tarald Person fikk feste på
denne plassen allerede i 1698, noe som gjør den til en av de eldste plassene
i Tananger. Mons Gabrielsen, den første Monsen i Tananger, fikk 13/7-1809
bygselbrev på den delen som var eid av Lars Larsen på Myklebust,
for resten eide han selv. Det kan virke som om at bråket i det gamle gjestgiveriet
(#57), med egen skjenkestue ble for mye for ham og kona Marta Maria Jonasdtr.
De hadde giftet seg 15/2-1798. Allerede i 1817 dør Mons og det er konen
som overtar driften etter mannen. Hun blir viden kjent for sitt styre i Hab'n
og går faktisk under navnet Marta i Hab'n. Først i 1829 gifter
hun seg, da med Gabriel Olsen fra Nord-Kolnes. Han drev som landhandler og skipsreder.
Marta døde i 1848.Gabriel giftet seg etter 4 år, i 1852, med Marta
Dortea Svensdtr. Deretter dør Gabriel i 1873, og hun driver tøft
videre som gårdbruker, landhandler og skipsreder, godt kjent som Madam
Olsen.Hun døde i 1882.
I 1902 kjøpte Daniel Danielsen "Habnaplassen", og siden har
det vært i familiens eie. Dermed tok Monsens befatning med Habnaplassen
slutt. Daniel bygget i 1928 fjøs og stall av mur og trevirke. Disse lå
på oppsiden av selve huset. På 50 - tallet hadde han 5 kyr, hest
og 5 griser her.
Her oppe bygget Kari Danielsen seg et hus, og det er henne navnet stammer fra. Tidligere stod det et stormmerke her oppe. Det var en høy mast hvor man heiste opp forskjellige signaler, alt etter hvilket vær man forventet.
Maria Karoline Rommetvedt ( f. Danielsen ) fikk tillatelse til å drive
pensjonat av formannskapet 3.juli 1923. Hun var først gift med Knud Rommetvedt
som døde i 1922, og giftet seg senere med Trygve Østebø.
Trygve Østebø kjøpte et kullager som var eid av Middelthon
i Stavanger for 400 kr. Her forskalet og støpte Trygve selv alle søylene
uti vannet.. Han gjorde alt arbeidet selv. Det var først et fiskemottak,
men ble senere det første Hummeren hotell. Her kunne man servere besøkende
i et sjøhus. Maria og Trygve drev Hummeren hotell. Her kunne reisende
fra Stavanger ta seg en hvil og få servert kaffe og hjemmelagede kaker.
Det skapte en spesiell stemning hos besøkende at sjøhuset var
bygget ut i sjøen. Bygget ble påbygd flere ganger, og var et landemerke
som folk kom for å se. I tillegg kunne man velge sin egen hummer til middag
fra hotellets eget hummerbasseng.
Under krigen var hotellet hovedkvarter for de tyske styrkene i Tananger. Her
holdt det tyske befalet til og holdt flere fine mottakelser. På sjøen
på utsiden, ble det plassert en lekter med luftvernkanoner.
De hadde eget kjøkken på hotellet, men handlet råvarene hos
Olsen og Danielsen, selv om det var protester.
De siste tiårene før brannen i 1982, skiftet hotellet eiere flere
ganger før Winston Hou kjøpte det. Han leide det ut til Kwan Pan
Lee. Kwan drev en utmerket restaurant og hotell, hvor folk følte seg
velkomne og til og med lokalbefolkningen tok seg en tur innom.
På slutten av 1986 begynte byggearbeidene på den nye hummeren. I
dag finner vi her, på disse historiske tomtene, et moderne hotell og restaurant.
Dette bruket ble skilt ut til Gabriel Monsen i 1892. Huset er rostet med gavlen
ut mot havnen. Det er laftet og står på en høy mur. I kjelleren
skal det være malt motiver fra slaget i Hafrsfjord.
I en lang periode lå postkontoret i Tananger her.
Like ved ligger det et gammelt naust som er bygget av gråstein og bindingsverk.
På begynnelsen av dette århundre lå det en notbåt som
Monsane brukte til lystfartøy. På takene er det brukt tegl og til
kledning er det hovedsakelig liggende kledning.
Mons Monsen var en jovial kar som likte å holde seg med ungdommen. På
en platting mellom naustet og huset var det ofte dans med Mons som tilskuer.
Når klokken slo elleve, tok han opp uret sitt og sa: "Nå er
det kveld barn, klokken er elleve".
54 Monsabrønnen og Oldermannsbakken
Stien som tidligere gikk fra Monsahuset og opp til varden som lå oppe
på toppen her, ble kalt Oldermannsbakken.
Brønnen tett ved veien var brukt av alle som bodde her ute. Den gikk
aldri tørr, uansett hvor varm sommeren var. Fiskerne brukte den også.
Stabburet er av bindingsverk, står på trestabber, kledd med tømmermannskledning.
Dette bygget stod allerede i 1813, da vi kan se det på den eldste kjente
avbildningen av Tananger. Trolig det samme som stod da Mons Gabrielsen overtok
gården i 1797.
Her inne lagret man naturlivis mat, og en gang noen hadde vært inne ogforsynt
seg med en diger skinke, uttalte Oldermannen sarkastisk: "Det var vel noen
som mente han eide den mer enn meg .."
Som så mange andre plasser, hadde Mons Christian Monsen også høns
her noen år før og etter krigen.
"Langabryggå", den som går ut til flytebryggen, hadde
en diger trekasse helt ytterst. Den hadde et trelokk, som man kunne åpne
og oppi her hadde man levende fisk. Den ble fylt igjen med stein av Gabriel
Kristian Monsen, da de hadde så store problemer med tyveri av fisk fra
kummen. Ute på disse fine bryggene var det ingen som fortøyde uten
lov av losoldermannen.
Bryggene skulle etter sigende være bygget av stein fra nyrydding på
Myklebust. De eldste ble bygget tidlig på 1800-tallet eller kanskje allerede
på slutten av 1700-tallet. Vi ser dem på akvarellet fra 1813.
Den eldste delen, midtdelen, ble trolig bygget i 1732 av Peder Høyer.
Mons Gabrielsen fra Skjeie fikk skjøtet fra Peders svigersønn
Jens Saxe Lindal 4/3-1797. Da bestod huset av storstue med jernkakkelovn, en
mindre stue med ovn, et sengekammer, spiskammers og kjøkken med skorstein.
Dessuten var det her stabbur og ildhus (bryggerhus) med skorstein. Samme år
ble huset forlenget mot øst.
I 1840 ble det forlenget mot vest. Samtidig ble den lange gangen langsetter
baksiden påbygget. I den forbindelse ble det behov for en ekstra trapp
opp til andre etasjen. Til dette brukte man en trapp som kom fra et skip som
hadde strandet utenfor Tananger.
Ut fra gamle akvareller malt av oldermannens søskenbarn Mons Gabriel
Monsen kan vi se at huset allerede hadde sitt nåværende utseende
midt på 1800-tallet, med sine to utstikkere på fasadesiden mot sjøen.
Poståpneriet på Tananger drev Gabriel i "Monsahuset".
Han drev det fra det ble opprettet 1. juli 1861 og frem til sin død i
1882. Etter ham overtok sønnen Mons, som var postmester fram til datteren
Gabrielle overtok i 1895. I tillegg hadde hun også vedlikeholdet av fyrlykten
på Tangen.
Oppe på loftet ble det innredet et eget rom for loser som måtte
overnatte i Tananger. Det kunne være loser fra hele distriktet som hadde
loset båter hit, eller de var strandet her på grunn av uvær.
Oppe på "losaloftet", som det ble kalt, kunne de overnatte til
det var mulig å komme seg hjem.
Fra tidligste tider har det vært holdt forskjellige ting og rettssaker
i dette huset. I tillegg har det i huset vært: vertshus, landhandel, lasarett,
posthus og losaloft. Det har vært leid ut som flere enheter.
Dette vakre huset ble fredet i 1923, som "frøknene Monsens"
hus.
Under krigen hadde tyskerne tilhold i deler av huset.
58 Farmorhuset
Dette huset ble bygget i 1856 av Mons Monsen til sitt eget bryllup. Han giftet
seg da med Marta Kristina Kristiansdatter. På den tiden var Mons skipper
og seilte mye på Østersjøen. Han hadde sild med seg østover
og korn tilbake. Det var her borte han kjøpte rundtømmer som skulle
brukes til å reise det nye huset. Han ville det skulle bygges skikkelig
solid som "Monsahuset" var, med skikkelig laftet tømmer. Skuffelsen
var da stor da han kan tilbake etter en ny tur og fant ut at tømmermennene
hadde kløyvd tømmeret for å bruke det slik.
Det her to etasjer og ble modernisert i 1945 da det fikk 17 rom, kjøkken,
kjeller og bad.
Tyskerne overtok hele dette huset under krigen.
Dette huset ble bygget på tiden da der var veldig mange som døde
av tuberkulose. På Stord var der et helsehus og der fant man ut at bading
var tingen for å unngå og helbrede TUB.
Derfor bygget man seg et slikt selv.
Inne i Badehuset var det ovn, vaskegryte og tre-badekar. I golvet var det en
luke slik at man kunne komme seg direkte ned i sjøen.
Mons Christian hadde også høns her inne, eller rettere sagt haner.
Her hadde han nemlig alle avlshanene sine. Ena v dem hadde det nok klikket litt
for. Den angrep alle som nærmet seg. Fiskerne som i perioder bodde ute
i de store sjøhusene, måtte ha med seg en stokk for å jage
den da de skulle gå forbi. Folk mente Mons Chr. burde slå den i
hjel, men han sa at dette var hans beste avlshane og var derfor for verdifull.
Etter at den angrep øynene til yngste sønnen Anders, som kun ble
reddet av hunden deres, måtte den bøte med livet.
Mons Chr. blandet også hønsefor her, i stampen som før ble
brukt som bad.
I Tananger hadde Monsane 3 store sjøhus som lå ute mot Tangen
og et lenger inne i selve Hab'n. Det eldste jeg kjenner til, som vi kan se på
det første kjente bildet fra Tananger, lå helt inne i Hab'n , sørøst
for "Monsahuset". Det målte hele 14x12 meter.
Det neste lå sør-sør-vest av "Monsahuset", omtrent
der som "marinaen" nå ligger. Det målte 13x 12 meter og
var hvitmalt. Det tredje sjøhuset lå ved siden av det sistnevnte,
på sørsiden av det, og målte hele 17x13 meter. Dette var
det yngste av dem alle, "tildels tiæret og oliemalet" og var
bygget etter 1835.
De lokale fiskerne leide plass her ute for garn og annet fiskeutstyr. I perioder
bodde de også her ute. Det var på kaien ved disse sjøhusene
at losene hadde båten sin i perioder.
Under krigen ble taren som man samlet inn, lagret her for avhenting. I det innerste
sjøhuset hadde Mons Chr. høns. Hele andre etasje var full av høns.
Han fikk leget en bro, på baksiden, over til berget hvor de kunne gå
og beite.
På vintersid dro man ned i Risnes, til Luktatjødnå, og hentet
is. Denne isen som ble brukt til å kjøle fisken, ble lagret i Mellomsjøhuset,
det midterste av de tre sjøhusene på Tangen. Det hadde nemlig isolerte
vegger.
Helt inne ved Monsahuset ble det i forrige århundre satt opp et nytt sjøhus.
Mons Chr. hadde jo riktig mange høns. Det ble jo riktig mye hønseskitt
av slikt, så hoverfor ikke bruke den til noe godt. Dette gjorde man og
tørket og blandet skitten med aske for deretter å pakke det i poser
som man solgte som en meget god gjødsel. Folkene som jobbet med dette,
så ikke ut. Sorte av asken og stinkende av hønsemøkk.
Dette sjøhuset blåste ned i en storm tidlig på 70-tallet.
Denne lykta ble bygget på Monsen sin eiendom i 1890, og fyrvesenet måtte betale en årlig leie. Det var en oljelampe som ble satt her 14 meter over havet. Gabrielle Monsen stod ansvarlig for driften av lykten. Det er ikke få liter parafin hun har båret opp hit.
Allerede i 1935 snakket men om å bygge en molo her. Etter overingeniør
Prom-Jensens plan og beregninger ville det da koste 1 ½ millioner kroner
å fylle igjen sundet.
I nyere tid ble saken inngående debattert i kommunen og lokalpressen på
begynnelsen av 60-tallet. Deretter satte man i gang og nådde inn til fastlandet
i 1968. Under arbeidet var det 12 mann i arbeid på Melingsholmen med å
bryte stein. Bunnforholdene i sundet var dårlige med opptil 20 meter leire
over fjellet. Derfor fylte men på med sand oppå dette laget. Dette
sålen hevet bunnen fra 16-17 meter opp til 7 meter. Der er derfor den
260 meter lange moloen kurver innover i Sundet. Samtidig ble det mudret opp
i Melingssundet. Hele 20 000 kubikk ble flyttet. Dermed ble det så dypt
at 2000 - tonnere kunne komme igjennom.
Tananger Losstasjon ble innviet i 1975, etter at losene flyttet fra den eldre stasjonen oppe på Risberhaugen og ned til denne topp moderne utgaven. Her hadde de og kort vei ned til losskøyta.
Denne løa/kjerrehuset er endre enn "Farmorhuset"og ble bygget
10 år før, i 1846. Det ligger rett bak "Farmorhuset",
og deler av det står den dag i dag. Til løedelen hørte den
vindmøllen som stod rett nord av den nye losstasjonen (#68).
En lang snor gikk ved hjelp av trinser ned til løa hvor den drev en slaglist.
Den ble brukt til å treske korn.
Her hadde Mons Chr. en mengde høns. Han bygget om løen innvendig
slik at det ble et riktig fint hønsehus.
Bakeriet er bygget i gråstein med inngang i gavlen, enden. Gavltrekantene
er av tre. Bakerovnen i tegl står her enda. Bakeriet var enda i bruk fram
til 1911.
Bygget hadde en mye større pipe før.
Når det var sildefiske, stod bakerne på døgnet rundt. De
baket seg opp et "overskudd" som de lagret oppe på loftet i
"Monsahuset" til fiskerne returnerte.
Rett ved bakeriet står en vakker, meget gammel alm. På bildet fra
1813 kan vi faktisk se at dette store og markante treet stod her allerede da.
Dette er det eneste bygget, av flere, som står igjen bak "Monsahuset". Det er bygget av gråstein med trvirke i gavlkanten. Inngangen finner vi på den østlige kortsiden. Huset er bygget sammen med et steingjerde. Det ble brukt til slakting og vask. I tillegg var det her utedoene var.
Gamle løa.
Går vi videre opp forbi bakeriet, ser vi et hvitt hus på høyre
side. Dette huset er bygget så å si på grunnmuren til den
eldste løa vi kjenner på Monsagården.
Denne gamle løa stær på det gamle akvarellet fra Tananger,
malt i 1813. En branntakst fra 1847 forteller at den var 27 meter lang, 7 meter
brei og 2,2 meter høy.
Det første hønsehuset til Mons Chr. var resten etter denne løa.
Dette stod så sent som i 1961.
Store løa.
Denne løa lå på venstre side av veien, rett nord for bakeriet.
Også her hadde Mons Chr. høns. Her hadde han riktig mange. Hønene
holdt til oppe på "Risdekket", som lå rett over hevdaløa.
I denne løa var det også en brønn. De få gangene under
krigen man kunne få seg fettmerker, kjøpte man smør og lagret
det i krukker som man heiste ned i denne kjølige brønnen.
Denne løa brant på en søndag. Den var påtent av en
som hadde permisjon fra Dale. Han satt rett nedfor løa da det brant og
innrømte det med en gang.
68 Vindmøllene.
På oppsiden av det nevnte hvite huset kan vi se noen lange steiner. Disse
holdt en vindmaskin som drev treskemaskinen inne i denne løa. Vi kjenner
to slike vindmøller som ble satt opp av Mons Monsen. På denne står
det 1884 hugget inn i en av de fire steinene. Den høyeste steinen måler
4 meter. Selve steinene ble tatt ut på Snøde. Liv Monsen forteller
at hun har sett selve steinbruddet.
Det var disse møllene som startet mekaniseringen på Jæren.
En annen mølle, lik denne, stod på berget rett nord av den nye
loshytta. Det eneste som finnes igjen etter den er boltene i fjellet, samt en
av steinene som blir brukt som gjerdestolpe. Disse vindmaskinene var i bruk
til innpå dette århundret.
Rett foran den vakthytta som står i dag, lå det tidligere en eldre
en. Den brant ned etter et lynnedslag.
Den eksisterende vakthytten ble bygget i 1952. Degge to var de kystmeldestasjon
for forsvaret. I 1962 flyttet losene inn her, så hytten har faktisk vært
vakthytte for losene lenger enn den har vært kystmeldestasjon for forsvaret.
Før 1962 hadde losene kunn hatt tilhold i de forskjellige losskøytene.
Da men så fikk den nye stålskøyta, var for første
gang alle losene samlet om en skøyte. Da var det også naturlig
å finne seg en stasjon på land, og den fant man på Risberhaugen.
Før dette hadde man på land kun brukt noen forskjellige varder.
To av disse kan man enda finne spor etter. De ligger begge på privat grunn.
1. januar 2000, klokken 13.00, ble losstatuen avduket av pensjonert los Tønnes Roth. Tanangers Minne hadde ved hjelp av innsamlede midler fått reist denne losen, laget av Gørild Førsund, for å hedre losene for alle deres bragder.